Liv av/på

  • 02.06.2014 kl.13:28 i Blogg

Hva er oppskriften på et lykkelig liv? Hvem er jeg og hva gjør jeg her? Hva er egentlig meningen med livet? Jeg er så vanvittig lei av alle disse spørsmålene jeg aldri kommer til å få svar på. Kroppen min har så lenge lengtet på svar. Siden jeg gikk i slutten av barneskolen har hodet jobbet mot kroppen, konstant. Folk fortalte meg hvor voksen og selvstendig jeg var. Og jeg hvilte på at alle tankene kom til å gå bort. Jeg har dedikert hele ungdomstiden min til å finne ut av hvem jeg er, til ingen nytte. Hvorfor var det ingen som lærte meg å leve i nuet. Det konstante jaget om en bra utdanning, jobb, penger.. JEG VILLE IKKE DETTE. Jeg gikk på skolen for alle andre. Jeg var bare lei meg og levde for andre. Jeg skjønte ikke vitsen. Hvorfor måtte jeg dette? 

Jeg ødela meg selv bare mer og mer, og det var ingen som kunne se den onde sirkelen jeg surra meg inn i. Jeg trengte desperat hjelp men ikke en gang de ferske sårene mine på armene mine kunne overbevise. Jeg ante ikke hva jeg ville i livet, jeg ante ikke hva jeg hadde fremfor meg og dette skremte livet av meg. Jeg søkte skole, men kom ikke inn på det jeg ville. Jeg flyttet for meg selv, isolerte meg og prøvde så godt jeg kunne å please de jeg var glad i, jeg ville ikke såre noen. Jeg følte jeg skuffa de jeg var glad i konstant ved å bare være meg selv. Det å prøve å gjøre det riktige, og å få bekreftelse fra familien på at det jeg gjorde var riktig for dem og at de var stolte av meg var alt jeg trengte. Jeg dreit i meg selv.  Jeg klarte aldri å finne noe spesiell glede med livet. Siden da har livet mitt omtrent bare stått på vent. Jeg føler seriøst ikke jeg har gjort noe fornuftig eller utviklet meg selv på noen som helst måte siden ungdomsskolen/videregående. Og det er kjempekrise. Jeg er kanskje ikke så mye direkte lei meg og jeg gråter ikke så mye som jeg gjorde før. Men angsten og stresset er verre en noensinne. Jeg har følt meg så svak så lenge at den minste ting kan knekke meg. Jeg har veldig ofte en fysisk klump i magen og synes det er vanskelig å puste. Alt dette bare fordi jeg er redd, ting har ikke gått som planlagt eller jeg gruer meg til noe jeg skal. Jeg er så lei av å overtenke og at dette skal forfølge meg hvor enn jeg går.

Jeg har fått verdens beste kjæreste, leilighet i Oslo og nå til og med en jobb! Jeg har så lyst til å begynne å leve for meg selv og ikke andre.  Jeg prøver å skjerpe meg mer nå en noen annen gang. Jeg vil komme meg videre. Jeg vil at jeg og kjæresten min skal fortsette å ha det bra sammen og jeg vil føle meg fornøyd og glad. Jeg vil ha et bra forhold til familien min, de betyr jo alt for meg. Har hatt konstant dårlig samvittighet siden jeg har kuttet ned på kontakten med familien. Jeg har følt meg så lite verdig og følt at jeg aldri har noe å vise frem, det var liksom aldri noen fremgang. 

Vel, jeg føler i det minste at jeg har større utgangspunkt for et bedre liv og et annerledes tankemønster i dag enn jeg noengang har gjort før. Jeg har aldri noensinne hatt mer lyst på en lykkelig hverdag. Jeg leser om NLP, jeg har jobbet hardt for å få meg en jobb, jeg har begynt å sy igjen, jeg er mer sosial og ser mer frem til å knytte meg og få venner. Jeg prøver også nå å begynne å blogge igjen. Jeg elsker jo å uttrykke meg, skrive og skape tekster, ta bilder, fikle med designet osv. Bare det å prøve å hente ut aktiviteter som jeg føler gjorde meg glad før er slitsomt. Det finnes selvfølgelig masse følelser rundt dette også. Jeg er en sånn person som går inn med hud og hår når jeg først bestemmer meg for å gjøre noe, men jeg ødelegger veldig ofte for meg selv da jeg gir veldig fort opp ved motgang. Bare det å kunne se at jeg mestrer noe hjelper meg vanvittig oppover. Jeg trenger å se forandringer selv, jeg trenger å oppleve glede og jeg trenger å bygge opp selvtilliten. Det er bare jeg som kan forandre dette, det er bare jeg som kan forandre på hvordan jeg tenker. Jeg har visst dette så lenge. Og lenge har jeg tappert, noe halvhjertet og uten hell(likegyldig i håp om at noen skal komme å svinge med en magisk stav) prøvd på dette. Jeg er lei av å skuffe meg selv og andre og jeg er lei av å ikke føle meg hel. Det er på tide å få opp øynene, se realiteten i ting og dedikere mer av tiden på ting som gjør meg glad istedenfor å grave meg ned. 

Jeg vil ikke annet med dette innlegget enn en ny start. Det er godt å få tømt seg til verden. Jeg orker ikke legge skjul på noe lenger. Jeg ser dessuten utrolig fram til å bli fulgt av nye og gamle følgere, og håper på at jeg kan dele masse positivt i fremtiden. Om tanker, hverdagen generelt, politiske meninger og kanskje etter hvert publisere mastoppskrifter og sytutorials. Det hadde ihvertfall vært kjempespennende å få til!  Jeg var litt usikker på om jeg skulle slette alle de andre innleggene, men jeg har ikke noe ønske om å slette noe permanent enda. Så jeg lar det ligge i arkivet enn så lenge. Er det noen som vet om en lettvinn måte å få arkivert innleggene på en måte så de ikke ligger inne på bloggen tar jeg veldig gjerne i mot tips!

Håper alle har en kjempefin dag. ♥ 


 

Les mer i arkivet » Juni 2014 » Mai 2012 » Juli 2011





hits